Var nede i Ljungby i helgen og jaktet. Det første jeg gjorde når jeg kom ned var å sjekke viltkamera som vanlig, og til min store begeistring fikk jeg se at det hadde vært gris fremme de fire siste nettene. Det hjelper liksom litt på motivasjon å vite at sjansen er stor for at det kommer noe i natt, når man sitter der i mørket time etter time. Grisen hadde vært fremme alt fra 19:30 til 01:30, så jeg regnet med at det kunne bli en lang økt.

Jeg gikk å satt meg allerede klokken 07:00 for å være på den sikre siden, og allerede en halv time senere hørte jeg et dyr komme oppe i bakken over åteplassen. Jeg lirket da børsen ut av luken og satt så klar bare en sann jaktidiot kan være. Det ble plutselig helt stille og jeg glemte nesten å piuste der jeg satt. Etter 20 minutter uten en lyd bestemte jeg meg for at jeg skulle lirke inn børsen igjen, siden jeg satt i en posisjon som begynte å bli heller plagsom. Som en hvilken som helst amatør kom jeg borti luken med lydemperen så det sa DUNK. Det var den sjansen tenkte jeg rimelig irritert over at jeg kunne være så klumsete!! – Dette bør jeg faen i meg ha lært meg nå, tenkte jeg!!!

Jeg "bestemmer meg" for at jeg ikke er sikker på hva det var for slags dyr som kom luskende og at det faktisk er mulig at det var et rådyr eller Mikkel rev. Etter en stund hørte jeg noen kraftige knekk på andre siden av engen og begynnte sakte å få opp håpet igjen. Snart kom det luskende ei elgku med en kalv på slep, og jeg ble sittende å se på de i en halvtimes tid før de luntet opp på høyden bak åteplassen og la seg til ro for natten. Jeg gir ikke opp, og etter et par timer med masse stillhet hører jeg det kommer noe tuslende langs skogkanten og mot åteplassen. (Det var blitt knaseføre så det hørtes veldig godt for å si det mildt). Det er derimot så mørkt at jeg ikke har mulighet til å se hva det er. Først tror jeg det kanskje er elgen som har stått opp, men dyret går med raske steg rett mot åteplassen og blir værende der. Jeg slår da på nattkikkerten og får se at det står en enslig liten galte å spiser mais. Pumpen slår kraftig, men jeg klarer å kontrolere den og legger an til skudd, finner bogen og PANG!!! .. Grisen setter fart rett mot meg og detter om med et sprengt hjerte ti meter forran tårnet.

Nå er det bare å få vommet ut og hengt opp som mangler. Av frykt for at det skal fryse på pakker jeg det inn i et ulteppe og smeller på en presenning rundt det midlertidige opphengstativet for å beskytte mot snøværet som er meldt. Det ble aldrig kallere en ca 0 grader og derfor frøs den faktisk ikke. Den hadde nok gjort det om det hadde blitt skikkelig kalt. Og det er jo ikke bra. Se min tidligere post som omhandler akkurat det. 

Villsvin er et flokkdyr og en alteter som endevender bakken på leiting etter mat. Med en matchvekt på opp mot 200 kilo (I ekstreme tilfeller betydelig mer), vil en villsvinflokk – på typisk opp mot 20 individer gjøre mye uat av seg. Villsvinet er derfor langt fra anonym I sin tilstedeværelse. De er normalt ikke aggressive, men kan angripe mennesker om de føler seg truet. Dette gjelder spesielt råner I brunst og purker med unger. Tennene er da livsfarlige våpen.

Villsvin i Norge.

Finnes i Hedemark, Akershus og Østfold mot svenskegrensa. De lever i skog, gjerne skog som grenser mot kulturmark. I Sverige er arten i ferd med å spre seg nordover – i mange tilfeller hjulpet av utsettinger og støtterfôringer – og blandt annet I Trysil-traktene finnes det nå en felles grensestamme. I de siste årene har det blitt skutt et mindre antall villsvin på norsk side av grensen hvert år. Villsvinet er vurdert til å utgjøre en ukjent risiko for det lokale biologiske mangfoldet. Villsvin er i  tilegg oppført som n av de 100 verste invandrende arter i verden!

Om 10 år tror jeg det vil være villsvin over store deler av Norge. Enten kommer de sakte men sikkert til å spre seg på naturlig vis, eller så vil noen sette ut dyr som i sin tur vil etablere seg og spre seg videre. I så fall vil vi også kunne bedrive villsvinjakt I store deler av norge.