Innertier på årets siste jaktdag.

I dag var jeg ute på rådyrjakt med sønnen min for siste gang i år. Vi slapp troya på en plass der jeg vet at det som oftest vandrer dyr på morgenen. Og jeg hadde rett, hun tok ut med en gang og gikk nordover. Jeg så på gps’n at hun gikk over en jernbanetunell der hun har gått flere ganger før. sist hun gikk den veien kom dyrene tilbake samme vei etter ca 20 minutter, så jeg bestemte meg for å komme meg ned dit og postere ved en “sikker” overgang.

Det tok ca 20 minutter å komme seg ned dit, men bikkja holdt fremdeles etter dyra på andre siden av jernbanen så jeg var veldig positiv. Etter en god stund så jeg at Troya snudde og kom mot oss igjen. Det tok tid i dag siden vinden var nordlig og dyrene hadde en tendens til å gå nordover så ofte de kunne. De kom alikevel sakte men sikkert sydover mot oss, og når det var ca 700 meter igjen va jeg rimelig sikker på at de ville komme tilbake over tunneltaket. Jeg sa til sønnen min at nå måtte han sitte helt muse stille for nå kom rådyra hvert øyeblikk. Og jeg fikk rett denne gangen Smile.

To minutter etter at jeg hadde sagt det hørte vi det tuslet i buskene og at lyden kom nærmere og nærmere. Geit med killing kom ca 20 meter nedenfor oss på vei sydover. Jeg skøyt så killingen med hagleløpet på kombien. Den datt med det samme.

Guttungen var i ekstase og nærmest sprang ned til dyret. “Jeg vil komme først” sa han og sprang ned til dyret med et bredt smil på leppene. Dette var den femte jaktturen hans og første gang det har blitt noe action. Jeg tror det er viktig at det blir noe resultat av og til når man prøver å skape interesse hos de små, så dette var midt i blinken.

image

TAGS: 

Kommenter fritt

Skriv Svar.