Derfor ble jeg jaktidiot

Jeg har mange ganger fått slengkommentarer fra folk rundt meg angående min brennende jaktintresse. Jeg forstår at jeg kan virke relativt enspora, siden jeg gang på gang tar meg selv i å bable ivei om saker som opptar meg. Og veldig ofte handler det om noe som er jaktrelatert. Jeg har ofte sittet og tenkt på hvorfor jakt opptar meg til de grader.

imageSom liten gutt bodde jeg i Afrika med min mor, far og søster. Vi bodde i Sør Sudan og faren min jobbet for Kirkens Nødhjelp. Vi (min mor, søster og jeg) bodde i hovedleieren i Torit og min far bodde i hovedstaden Juba. Avstanden mellom Torit og Juba var lang så derfor fikk jeg bare se min far i helgene. Når han kom på fredager var det ikke fritt for at jeg som 9-11 år gammel gutt ville tilbringe så mye tid som mulig sammen med han. I Sør Sudan var det ikke slik som her hjemme at man bare går I butikken og handler seg en biff eller en pakke kjøttdeig, nei der var vi nødt til å jakte om vi ville ha kjøtt. Derfor brukte min far å dra på jakt i helgene, og jeg skulle selvfølgelig være med. Mye av tiden i Sudan brukte jeg og kameratene på å skyte firfirsler og småfugler med sprettert. Man ble faktisk veldig treffsikker når man trente så mye som vi gjorde. En dag satte vi “ny rekord” 52 firfirsler på en dag. Jeg lånte også en luftpistol, brukte noen tusen skudd for å si det sånn Smile.

imageDet var altså i Afrika min jaktintresse ble tent for første gang. Etter at vi kom tilbake til Norge ble det ikke noe jakting på en del år, men etter en stund ville jeg og pappa fortsette med jakt. Derfor tok vi jaktprøve sammen, jeg som 16 åring, i 1986. Tror faktisk vi var med på det første jegerprøve kurset som ble holdt i Horten, etter at det ble påkrevd.

Deretter jaktet jeg sammen med min far her hjemme i Norge i mange år, men bare på høsten når det var elgjakt og rådyrjakt nede i Vegårdshei, samt rådyrjakt her hjemme i Horten. Etterhvert som jeg ble eldre og tjente egne penger fikk jeg mulighet til å dra på noen jaktturer og det var først da jeg sakte men sikkert fikk øynene opp for troféjakt. Inntil da hadde jeg kun bedrevet såkallt “kjøttjakt” og kunne på ingen måte forstå hvorfor noen ønsket å skyte dyr av andre grunner. Forvandlingen for min del skjedde når jeg første gang bestillte meg en bukkejakt i Sverige. imageDette var en forhoildsvis dyr jakt og jeg dro ned for jaktens del samt for å få med meg kjøttet hjem. Det faktum at det var noe oppe på hodet på bukkene hadde jeg ikke tenkt på i det hele tatt. Jeg skøyt min første bukk og fikk da først vite at dersom jeg ville ha kjøttet også måtte jeg betale 1000 kroner ekstra for det. Jeg ble rett og slett sjokkert over det hele, men av en eller annen grunn så var det etter den turen min jaktinteresse begynnte å eskalere. Ikke minst begynnte jeg å få øynene opp for diverse utstyr. Det var ikke så viktig før, men nå ble det plutselig det. Jeg hadde i alle år klart meg fint med min Husquarna 6,5×55 med en billig kikkert. Jeg visste faktisk ikke hva som var vitsen med en lyssterk kikkert med god forstørrelse. Så det har blitt en god del utstyr etter hvert også.

imageJeg skaffet meg en, lenge etterlengtet, jakthund, først og fremst for å ha en egen ettersøkshund, men også for at jeg elsker å jakter rådyr på høsten med drivende hund. Året etter dro jeg på Bjørnejakt i Canada, og bukkejakt i Litauen samt ble med en kompis på min første villsvinjakt i Sverige. Året etter det var jeg nede og jaktet i Sverige 10 ganger, og året etter skaffet jeg meg mitt føste egne terreng samtidig som jeg tok turen til Namibia. Verdt å nevne er at jeg har en utrolig tollerant samboer som lar meg få lov til å holde på. Jeg vet av tidligere erfaring at det kan bli vanskelig å drive med dette om man ikke har velsignelse på hjemmefronten.


Kommenter fritt

Skriv Svar.