Gutta på tur–Dag 5.

Siste dagen og nå begynner jeg å merke at de andre er litt demotiverte og har mistet trua på at det kommer til å bli noe. Jeg prøver alt jeg kan å få de til å holde på motivasjonen men det er jammen ikke så lett etter så mange timer i tårn uten tegn til liv. Steinar og jeg tar oss en runde for å se etter dåhjort uten hell på dagen og blir enige om at det kanskje er lurt at vi bytter poster siste natten. Mest for at vi ikke orker tanken på å sitte en natt til å glo på samme stubben som tidligere. Virker som om Thomas og Roger ikke er like happy for det men sånn er det noen ganger. Ikke alle kan være like happy med de postene de får tildelt hver gang. Vi setter oss ut igjen. I natt er det perfekte vindforhold men dessverre så begynner det å regne litt. Jeg har både sett og skutt mye gris i regnvær før og er snar med å fortelle dette til de andre for at de ikke skal miste motet. Klokken 11:24 kommer det en melding om at Steinar har skutt gris. Jeg sjekker med en tekstmelding og får følgende svar: “Skjøt mot gris. Minst tre store her I en halv time men kom ikke ut så jeg vet ikke om den ligger eller sprang avgårde.”. Jeg tenker ettersøk og bestemmer meg for å hente hunden og gå ned for å se hva som har skjedd. Steinar hadde høy puls og var ganske fortvilet over at det ikke lå noe dyr på plass. Vi kunne heller ikke finne noe blod og gjorde en veldig grundig undersøkelse før vi avslo det hele som en ren bom. Dette skyldes nok mest at han ikke turte å slå på lyste I frykt for at de da ville stikke med det samme. (Dette er jo en bivirkning av lys jeg hadde forberedt de på at kunne hende i verste fall.)

Det ble dermed ingen fangst på denne turen men det ble i alle fall noen heftige opplevelser og høy puls. Jeg velger å tro at det nå er noen flere jegere som er bitt av den store villsvin basillen. For noen går det fort over og for noen, akkurat som undertegnede er denne sykdommen veldig vanskelig å bli kvitt.


Kommenter fritt

Skriv Svar.