Sommerjaktens første kveld.

Vi er kommet ned på hytten i Ljungby i Sverige og det var deilig. barna er hos sin mor og vi har 14 dager for oss selv her nede på jakt terrenget. Det første jeg gjorde når vi kom frem var å stikke opp for å sjekke kameraet. Det er alltid spennende å se hvor mye trafikk det har vært på åteplassen siden sist. Til min store glede har det vært gris på åtet hver eneste natt siden sist bortsett fra et par kvelder. Det vil i dermed si at sjansen for at det kommer noe frem er veldig stor og det er egentlig bare opp til meg og vinden. Jeg ser på yr.no at det skal være vestavind hele kvelden og bestemmer meg derfor for å sette meg i et elgtårn som står ca 65 meter fra åteplassen og i riktig vind om grisen kommer fra skogen på andre siden som den pleier.

Det er en del kvist i veien så jeg begynner med å rydde litt for å få klar sikt. Det blir mørkt i 11 tiden så jeg nøyer meg med å gå og sette meg i 21:00 tiden. Jeg har for meg at det er viktig å komme i god tid før grisen gjør det, selv om jeg har opplevd å få gris frem bare noen minutter etter at jeg har satt meg. Jeg har vært hos jaktia og kjøpt meg en myggsikker anorakk som passer veldig fint nå som det er så varmt om kvelden/natten. Den klarer å holde mygg og knott på trygg avstand. Jeg hjelper til litt med mygga i ansiktet når de blir for innpåslitne.

clip_image001Klokken 23:15 hører jeg det knekker veldig i skogen bak åteplassen. Jeg kjenner at pulsen stiger og blir sittende uten å røre meg. Etter en liten stund knekker det igjen. Det er nå jeg har det som aller best.. Jeg elsker følelsen dette gir meg, når det er noe i nærheten som lusker rundt. Jeg sitter helt stille i 20 minutter og plutselig hører jeg kjeveklapping på samme sted som jeg hørte det knakk litt tidligere. Jeg slutter nesten og puste så spennende er det. Grisen setter i gang med å lage en lyd jeg aldri har hørt før.. Det høres nesten ut som om den prøver å etterligne en apekatt. Da knekker det bak meg, og jeg skjønner at det jammen meg er to stykker. Det virker for meg som om de helt klart samarbeider om å sjekke at alt er trygt. Nå begynner en bukk å brøle i nærheten. KNEKK. Der knekker det igjen. Dette er garantert ikke noe rådyr, og det er ikke mer en 30 meter bak meg. Jeg tør ikke snu meg, sitter bare helt stille. Slik sitter jeg i en halv time og da hører jeg et tungt dyr som tusler bak meg. Jeg snur forsiktig på hodet og ser ned bak tårnet jeg sitter i. Der kommer det en stor flekkete gris tuslende. Den beveger seg i retning av min vitring. Og ganske riktig kommer det et stort SNØØØØFFFFTTT. Og grisen springer sin veg. Klokken er blitt ett og jeg har blitt oppdaget. Da er det vel bare å stige ned og komme seg hjem i sengen og drømme frem taktikken til neste natt. Disse store galtene som bor her er så slue og smarte at det krever sin mann å få tak i dem. Men jeg gir meg ikke.. Denne kampen skal jeg vinne.

TAGS: 

Kommenter fritt

Skriv Svar.