Kunsten å kunne sitte stille

Mange jegere vet hva jeg snakker om når jeg påstår at det kan være en relativt stor utfordring å sitte stille på post eller i et tårn i time etter time. Selv sitter jeg ofte opp mot 9 timer i tårnet på vinteren når nettene er lange. For å klare dette er det noen ting som er viktig for meg. For det første er det viktig å sitte så godt som mulig. Helst ville jeg nok hatt en skikkelig stressless med fotpall, men det er jo ikke så lett å få til det oppe i et tårn så derfor har jeg satt opp en plastikk stol av den typen som man kjøper for en femtilapp og kan stable oppi hverandre. Jeg syntes disse stolene er ganske behagelig å sitte i, spesielt om man har en pute i de.

En annen ting som er viktig er at man har lydløse klær på seg. Villsvin har ekstremt god hørsel og kan i visse tilfeller reagere bare man flytter seg så vidt i stolen for å finne en bedre skytestilling. Filt eller fleece klær fungerer veldig bra og er som regel helt lydløse.

Man kan også med fordel ha med seg en lydbok eller lignende opp i tårnet. Dette for å få de første timene frem til “Prime Time” til å gå litt fortere. “Prime Time” fro villsvinjakt er som regel mellom klokken 21:30 til 23:30. Jeg bruker derimot å sette meg en god del timer før “Prime Time” for å ikke legge igjen så mye vitring, samtidlig som det faktisk hender at de kommer utenfor “Prime Time”

Det er også en utfordring å ikke sovne når man har sittet lenge uten at det har skjedd noe på en lengre periode. Jeg syntes det er mye lettere å sitte lenge om jeg bare hører et lite knekk i skogen fra tid til annen for å få meg litt på vakt. Om jeg sovner så er det nesten garantert at svina hører meg når de kommer. Jeg snorker dessverre litt for høyt til at det skal gå dem hus forbi.

Om vinteren når det er kalt er det også veldig viktig å ha på seg varme klær. Jeg har brukt lang tid på å finne det rette utstyret som både holder meg varm og er lydløst. Jeg tar for eksempel alltid av meg skoene når jeg kommer opp i tårnet. Samboeren min har sydd et par høye tøfler til meg, av et saueskinn, som er så store at jeg får et par tovete ulltøfler ned i dem. Dette gjør at jeg aldri fryser på føttene. Og når føttene er varme så er det som regel ikke så veldig vanskelig å holde resten av kroppen varm. Derfor har jeg med meg et par ulltepper som jeg legger over lårene. Dette gjør at kulden som “renner inn” fra den åpne luken i tårnet ikke klarer å bite seg fast. På overkroppen har jeg en fleece jakke av samme type som du har sett snekkere og murere ha på seg når de er ute å jobber om vinteren.

TAGS:  ,

Kommenter fritt

Skriv Svar.