En ribbet dachs.

I vinter fikk jeg en real overhaling av en jaktkamerat på en tur til Skåne. Han ga meg klar beskjed om at jeg ikke kunne ha bikkja mi så langhårete på vinteren. Må vel, i og for seg, si meg enig med han når jeg tenker på de digre snøballene hun gikk og dro på i pelsen sin. Hun kunne rett og slett knapt komme seg frem i snøen.

Her har vi begynt. Relativt mye pels som skal av i løpet av tre timer.

Jeg må innrømme at jeg ikke har så mye peiling på dette med stell av hund og synes vel egentlig at hun er finest å se på når hun har reelt med pels. Jeg har forsøkt å nappe henne selv et par ganger, men har ikke klart å fullføre fordi hun har satt i gang med pipekonsert á la sinnsyk. Dette har derfor resultert i at pelsen hennes har vært litt nappet her, litt klipt der, og ikke rørt både her og der.

I februar når vi kom hjem fra Skåne ga jeg meg inn på et nytt og tappert forsøk, dette endte som vanlig med at stakkaren ble nappet på en del av kroppen, men klarte og pipe seg fra de vondeste plassene (les: bena, brystet, hodet og der bak).
Her om dagen tenkte jeg at jeg må se å få rettet opp i dette og tok kontakt med kennelen jeg kjøpte hunden av for å høre om det var noen i mitt nærområde som kunne nappe dachs. Jeg fikk svar tilbake etter bare noen timer om at det finnes ei dame i Spydeberg som visstnok er helt suveren på dette. Jeg ringte og spurte om hun kunne ta oss imot, og det kunne hun på lørdag – altså i dag.

Etter et par tre telefoner og litt feilkjøring hadde vi endelig kommet frem til huset langt inne i skogen i Hobøl. Der kommer det frem en veldig trivelig dame som er klar med stellekofferten sin og tilbyr oss kaffe mens vi sitter ute i solen og koser oss. Troya er kjempeglad som vanlig og aner ingenting om hvilken opplevelse hun har i vente denne dagen.

Det er viktig og være sterk i klypa for å kunne få godt tak i pelsen før man river den av.

Jeg får da beskjed om at det ikke går å nappe ryggen for at pelsen der sitter for hardt fast. Dette er på grunn av at jeg nappet der selv for ikke alt for lenge siden. Det blir derfor bare napping av hodet/ører, ben, bryst/mage og «der bak».

Denne damen hadde gjort dette før, for å si det sånn. Har aldri hørt Troya pipe så mye. Dette var på ingen måte noen dans på roser, verken for henne eller meg.

Nå skal jeg la all pelsen gro ut og komme tilbake for å ta hele henne på en og samme gang utpå høsten en gang. Dette for at hun skal bli jevn og fin til utstilling som jeg planlegger på nyåret.

Jeg skal ha henne på utstilling for å kunne få drev cert på henne, samt kunne få noen valper på henne etter hvert.

Damen som hjalp oss heter Anne Igsi. Hennes hjemmeside finner du her.

Her er Troya ferdig nappet. Ser nesten mer ut som en Koyote med den lange pelsen på ryggen.

TAGS:  ,

Kommenter fritt

Skriv Svar.