Arkiv for juni, 2010

Villsvin svømte 2,5 kilometer.

Mange tror villsvina har problemer med å svømme. Men det er ikke sant.

Tre villsvin har svømt fra fastlandet til øyen Brännö i Gøteborgs søndre skjærgård. Tre menn i heimevernet fikk øye på villsvinene når de kom svømmende over. Trolig har de svømt fra Fiskebäck via Asperö til Brännö. Fra Fiskebäck til Asperö er det 2,5 km.

Mitt torp ligger rett ved en smal passasje i elven Lagan. Der kommer det villsvin svømmende over nesten hver eneste natt. Jeg husker at jeg trodde elven var et hinder for at villsvina skulle komme over til min mark. Det viste seg heldigvis at jeg tok feil.

Så til alle som tror at Glomma forhindrer villsvina å spre seg innover i Østfold må jeg nok si. Desverre dere tar nok grådig feil!!

 

Tamme Villsvin i nærheten av Trysil

Kom tilfeldigvis over en side på nettet der det ligger noen filmer fra en plass som heter Lutnes. Der har det vært en flokk villsvin og romstert. Det er helt klart tamme villsvin som er sluppet fri eller rømt. Mest sansynlig så er det noen som har satt ut en flokk i naturen. Jeg syntes det ser ut som en flokk med råner. Det er ikke vanlig å se så mange råner sammen.
Jeg tror at om man først skal gjøre seg til kjeltring og slippe ut Villsvin i Norsk natur, bør man få tak i ville dyr. Det er jo ingen vits i å slippe ut gris som springer direkte til nermeste gård for å bli skutt rett ned. Det er selvfølgelig mye vanskeliger å få tak i ville villsvin, men på ingen måte umulig. Villsvinfeller kan være meget effektive.
Filmene kan sees her.

 

En ribbet dachs.

I vinter fikk jeg en real overhaling av en jaktkamerat på en tur til Skåne. Han ga meg klar beskjed om at jeg ikke kunne ha bikkja mi så langhårete på vinteren. Må vel, i og for seg, si meg enig med han når jeg tenker på de digre snøballene hun gikk og dro på i pelsen sin. Hun kunne rett og slett knapt komme seg frem i snøen.

Her har vi begynt. Relativt mye pels som skal av i løpet av tre timer.

Jeg må innrømme at jeg ikke har så mye peiling på dette med stell av hund og synes vel egentlig at hun er finest å se på når hun har reelt med pels. Jeg har forsøkt å nappe henne selv et par ganger, men har ikke klart å fullføre fordi hun har satt i gang med pipekonsert á la sinnsyk. Dette har derfor resultert i at pelsen hennes har vært litt nappet her, litt klipt der, og ikke rørt både her og der.

I februar når vi kom hjem fra Skåne ga jeg meg inn på et nytt og tappert forsøk, dette endte som vanlig med at stakkaren ble nappet på en del av kroppen, men klarte og pipe seg fra de vondeste plassene (les: bena, brystet, hodet og der bak).
Her om dagen tenkte jeg at jeg må se å få rettet opp i dette og tok kontakt med kennelen jeg kjøpte hunden av for å høre om det var noen i mitt nærområde som kunne nappe dachs. Jeg fikk svar tilbake etter bare noen timer om at det finnes ei dame i Spydeberg som visstnok er helt suveren på dette. Jeg ringte og spurte om hun kunne ta oss imot, og det kunne hun på lørdag – altså i dag.

Etter et par tre telefoner og litt feilkjøring hadde vi endelig kommet frem til huset langt inne i skogen i Hobøl. Der kommer det frem en veldig trivelig dame som er klar med stellekofferten sin og tilbyr oss kaffe mens vi sitter ute i solen og koser oss. Troya er kjempeglad som vanlig og aner ingenting om hvilken opplevelse hun har i vente denne dagen.

Det er viktig og være sterk i klypa for å kunne få godt tak i pelsen før man river den av.

Jeg får da beskjed om at det ikke går å nappe ryggen for at pelsen der sitter for hardt fast. Dette er på grunn av at jeg nappet der selv for ikke alt for lenge siden. Det blir derfor bare napping av hodet/ører, ben, bryst/mage og «der bak».

Denne damen hadde gjort dette før, for å si det sånn. Har aldri hørt Troya pipe så mye. Dette var på ingen måte noen dans på roser, verken for henne eller meg.

Nå skal jeg la all pelsen gro ut og komme tilbake for å ta hele henne på en og samme gang utpå høsten en gang. Dette for at hun skal bli jevn og fin til utstilling som jeg planlegger på nyåret.

Jeg skal ha henne på utstilling for å kunne få drev cert på henne, samt kunne få noen valper på henne etter hvert.

Damen som hjalp oss heter Anne Igsi. Hennes hjemmeside finner du her.

Her er Troya ferdig nappet. Ser nesten mer ut som en Koyote med den lange pelsen på ryggen.

 

Noen ganger gjør jeg faktisk andre ting!

Tenkte jeg måtte bevise at jeg faktisk kan gjøre andre ting en å jakte. I dag for eksempel, er jeg i Trondhjem og drikker kaffe på en kaffebar mens jeg venter på at flyet skal gå tilbake til rygge. Jeg fikk derimot en tur innom Army Shop, som viste seg å ha veldig mye bra utstyr. Jeg vil anbefale en tur innom der om du er i Tronheim. Det ligger i nærheten av jernbanestasjonen.

Sent fra mobilen ute på tur

 

Villsvin i Norge

For at vi skal kunne få en bærekraftig Villsvinstamme i Norge er vi nødt til å fore , fore og fore. Per i dag er det en del villsvin i Østfold, og det jaktes allerede hardt på de. Om det er jegere som jakter på de håper jeg at de ikke gjør på samme måte som veldig mange Nordmenn gjør når de kommer over til Sverige for å jakte. Nemmelig å skyte den største grisen i flokken. Det blir i så fall som å skyte seg selv i foten.

Jeg forstår selvsagt at man har lyst til å jakte på gris om det finnes gris i området der man har jakt. Men dersom man ønkser å kunne fortsette å jakte gris i mange år fremover må man tenke seg om før man skyter ut produktive dyr. Jeg skjønner at det uansett vil ta veldig lang tid før vi ser de første villsvina her i Vestfold, men jeg håper virkelig at de kommer hit også med tid og stunder. I Vestfold har vi masse eiketrær, masse granskog og masse jordbruk, med andre ord en veldig bra biotop for villsvin. Hvem vet.. Kanskje noen tar med seg noen livdyr over hit og slipper de ut i skogen. Om de blir sluppet ut på rett plass så de får tid på seg til å danne en stamme har vi også kanskje snart mulighet til å sette opp en åteplass i nærmiljøet.